Smått til nytte
.jpg)
Samvirke står sterkt i meierisektoren i USA
87 prosent av melka i USA kom fra et samvirkemeieri i 2022 og det var opp fra 83 prosent i 2001 og 71 prosent i 1981. For landbruksprodukter generelt står samvirket svakere. I 2022 var det bare 25 prosent av alle landbruksvarer i USA som kom fra et samvirke, og dette var en nedgang fra 28 prosent i 2001.
Hoard`s Dairyman juni 2024
Kan gi vann i smokkbøtta
DLBR Slagtekalve i Danmark skriver i et nyhetsbrev at det er helt greit å gi vann i smokkbøttene, selv om det teoretisk er sannsynlig at bollerennen lukker seg og vannet kommer i løpen. Koaguleringen av kasein fra melk skjer hurtig slik at det ikke er noen risiko ved å tildele vann 10-20 minutter etter melketildelingen. Erfaringen er at kalvene er motivert for å drikke vann via smokk og det forenkler rengjøringen av bøttene. Men kalvene skal i tillegg hele tiden ha tilgang til rent vann i bingen fordi det er gunstig med tilførsel av vann til vomma.
Kvæg 4/2024
Stor variasjon i melkeprisens utvikling i EU
Mens melkeprisen fra juni i 2023 til juni 2024 økte med 4 prosent i EU, er det stor variasjon mellom landene. Mens prisen økte med 22 prosent i Sverige og 13 prosent i Danmark, gikk den ned med 12 prosent i Finland i denne perioden. Finland er dermed det EU-landet som opplevde svakest utvikling i melkeprisen, mens Sverige hadde den mest positive utviklingen. I gjennomsnitt lå melkeprisen i EU på 43,4 euro pr. 100 kg melk som tilsvarer ca. NOK 5,12 pr. kg melk.
Husdjur 8/2024
Arvbarhet kalvesjukdommer
En canadisk undersøkelse har kommet fram til en arvbarhet på luftveissjukdommer og diaré ho skalv på 2–7 prosent. Forskerne fant at kalvene som var født etter de 10 prosent dårligste oksene for egenskapene hatt 1,8 ganger høyere risiko for å utvikle luftveissjukdom og 1,9 ganger høyere risiko for å utvikle diaré. Isaac Haagen ved University of Minnesota i USA har analysert totalt serumtprotein hos kalver som en helsegenskap. Han har funnet at kalvenes evne til å tilegne seg passiv immunitet via råmelk varierer og at dette også er en arvelig egenskap. Kalver som scorer høyt på totalt serumprotein har større sjanse til å overleve i besetningen.
dairyherd.com
Digital dermatitt og underlaget
En nederlandsk undersøkelse sammenlignet forekomsten av digital dermatitt (DD) på ulike typer underlag i 47 besetninger. De fant at kyr som gikk på spaltegulv med skaper hadde lavere forekomst av DD enn kyr på spaltegulv uten skraper. De fant også at kyr som ikke var på beite eller hadde svært liten tid på beite hadde høyere forekomst av DD. En detaljert undersøkelse i 12 besetninger (også i Nederland) sammenlignet forekomsten av DD på djupstrø, betongspaltegulv, helt betonggulv og rillet betonggulv. Det var minst DD på djupstrø og deretter kom betongspalter. Det var statistisk sikkert mer DD hos kyr på hele betonggulv og rillede betonggulv enn på spalter.
Husdjur 8/2024
Krav om fôring for lavere metanutslipp i Danmark
Fra 2025 får konvensjonelle melkeprodusenter med mer enn 50 årskyr i Danmark to valg: Bruke fôrtilsetning med 3-NOP i tre måneder eller hele året fôre med høy andel fettsyrer. Høy andel fettsyrer vil si minst 48 gram fettsyrer pr. kg tørrstoff i fôrrasjonen. Så høyt nivå med fettsyrer er det ingen i Danmark som fôrer med i dag. For å få dette til må umettede fettsyrer fra for eksempel rapsprodukter kombineres med mettet palmefett. Da reduseres metanutslippene fra den danske kua, mens klimautslippene øker der palmefettet kommer fra. Palmefett har et klimaavtrykk som er fem ganger høyere enn rapsfrø og korn.
landbrugsavisen.dk
Minst to klauvskjæringerbuskap-7-2024i første laktasjon
En svensk undersøkelse som omfattet 30 000 førstegangskalvere i 202 svenske besetninger fulgte kyrne 300 dager etter andre kalving og registrerte klauvskjæring og utsjalting. Risikoen for klauvlidelser ved første klauvskjæring i andre laktasjon var 20 til 40 prosent lavere for kyr som hadde blitt beskåret minst to ganger i første laktasjon. Risikoen for å dø, bli avlivet eller slaktet i løpet av andre laktasjon var ca. 30 prosent lavere for dyra som ble klauvskjært minst to ganger i første laktasjon. En enkelt klauvskjæring i første laktasjon hadde også positive effekter på klauvhelse og overlevelse i andre laktasjon, men størst effekt kom etter to runder med klauvskjæring i første laktasjon. Rådet fra forskerne er sterk anbefaling om å beskjære klauvene minst to ganger i løpet av første laktasjon.
maskinbladet.dk
Bonden kan selv måle kalvens antistoffopptak
En ny test som er på markedet i Danmark–ImmunGY Bovine IgG Test–måles konsentrasjonen av antistoff (IgG) i blodet ved hjelp av noen dråper blod fra kalvens mule. Kalven bør være mellom 1 og 3 døgn da testen tas. Og det må gå minimum 24 timer og maksimalt 7 dager etter råmelksfôring. Det er en LDF-test som er kjent fra covid-testing. Fordelen er at testen kan tas ut i et snevrere tidsintervall (1-3 døgn etter fødsel) uavhengig av veterinærbesøk. Det gjør testresultatet er mer nøyaktig med tanke på kalvens maksimale antistoffopptak, siden antistoffinnholdet i kalvens blod faller i løpet av første leveuke.
maskinbladet.dk
Økt melkesalg i alle kategorier
Salgsvolumet første halvår viser et meget sterkt melkemarked. Tallene Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter legger fram viser 1 prosent økning for drikkemelka (og pluss hele 8,2 prosent for helmelk), 4,6 prosent for yoghurt, 5,6 for ost, 7 for smør og 7,8 prosent for rømme.
Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter
Høy alder ved kalving gir økt risiko for sålesår
Et nettopp avsluttet forskningsprosjekt ved Aarhus Universitet har sett nærmere på alder ved første kalving og forekomst av sålesår. Undersøkelsen omfattet 466 000 førstekalvskyr som alle hadde blitt klauvskjært. Dyrene ble delt opp i fire grupper etter alder ved kalving. I snitt hadde 1,95 prosent av førstegangskalverne sålesår da de ble klauvskjært første gangen etter kalving. Risikoen for sålesår var bare halvparten så stor for fjerdedelen som kalvet yngst sammenlignet med de som var eldst da de kalvet. I mellomgruppene var risikoen 60 og 75 prosent sammenlignet med de som var eldst da de kalvet. Aldersforskjellen mellom de yngste og eldste var bare 2 måneder, men allikevel hadde det stor innvirkning på risikoen for sålesår. Sålesår i første laktasjon medfører også en markant økt risiko for sålesår i senere laktasjoner. Årsaken til forskjellene er sannsynligvis at høyere vekt ved kalving hos de eldste medfører økt belastning på sålen.
Bovi juli 2024